Section_1

Señores, nå har vi fått oss en president!

Proceso 8000: Om hvordan Cali-kartellet bestakk Colombias president

Narkotrafikantene i Colombia kjempet mot en lov som ga landet adgang til å utlevere etterlyste narkotrafikanter til USA. Der ventet det dem livstidsdommer – og gjerne flere slike etter hverandre. Dette var noe de fryktet i en slik grad at det ble et munnhell blant dem: «heller en grav i Colombia enn en celle i USA».

Lederen for Medellín-kartellet, Pablo Escobar, førte regelrett krig mot myndighetene for å forhindre at en slik utleveringsavtale skulle bli vedtatt. Denne strategien basert på kidnappinger, attentater og terroraksjoner, rettet både mot statens institusjoner og mot sivile, ble betegnet som narkoterrorisme. Den andre ledende kokaineksportøren i Colombia – Cali-kartellet – hadde en mer sofistikert metode som var basert på infiltrering av statens institusjoner ved hjelp av korrupsjon.

I desember 1993 ble Pablo Escobar drept av kolombianske politistyrker, og USA presset på for at Colombia skulle gjeninnføre utleveringsloven som var blitt tatt ut av lovverket i 1991. Brødrene som ledet Cali-kartellet var innstilt på å overgi seg til myndighetene – i Colombia ville de kunne påvirke både soningsforhold og lengden av fengselsoppholdet – men de var først avhengige av å fullstendig eliminere risikoen for å kunne bli utlevert til supermakten i nord. De to største gjenværende kartellene, Cali-kartellet og Norte del Valle-kartellet bestemte på et «toppmøte» å prøve å «kjøpe» presidenten som skulle velges det året. Den gang, for snart 20 år siden, var det kun de to dominerende partiene som hadde realistiske muligheter til å få valgt sin kandidat til president, og det ble besluttet at Norte del Valle-kartellet skulle gå på Det konservative partiet, mens Cali-kartellet – som med sin visjonære leder Gilberto «Sjakkspilleren» Rodriguez Orejuela var overbevist om at rivalen kom til å vinne – skulle kontakte Det liberale partiet og deres kandidat, Ernesto Samper.

Det er viktig å understreke at Cali-kartellet allerede siden slutten på 70-tallet hadde arbeidet systematisk med å bestikke politikere og andre offentlige ansatte, og en betydelig andel av representantene i kongressen og senatet – som skulle vedta en eventuell lov – var allerede på kartellets lønningslister. Men med en president med alle sine påvirkningsmuligheter som hadde en takknemlighetsgjeld til dem i tillegg, regnet de det som sikkert at et lovforslag som åpnet for utlevering av narkosmuglere ikke ville kunne bli vedtatt.

På et av kartellets ukentlige ledermøter oppsummerte den ene av brødrene, Miguel Rodriguez Orejuela, den nye strategien: «Vi må ha folk både i kongressen og hos presidenten som representerer våre interesser. Vi trenger tunge folk, kongressmenn som kjører frem sine saker. Og vi må ha en president som er på vår side.»

En annen måte å oppsummere strategien på, som ofte ble brukt av kartellmedlemmene, var: «Du vet, en vennligsinnet president ordner livet for oss.»

Det ble besluttet å støtte Ernesto Sampers presidentkampanje med 5 milliarder pesos (den gangen ca. 5 millioner dollar). Da tilbakemeldingen fra Sampers kampanje kom om at forslaget var akseptert, reagerte Miguel med et utbrudd som etterhvert skulle bli legendarisk: «Señores, nå har vi fått oss en president!”

Fire stråselskaper ble opprettet for å pløye narko-dollars fra deres kokainsalg i USA inn i presidentkampanjen. Kartellets regnskapsfører, Guillermo Pallormari, skulle senere i avhør fortelle hvordan pengeoverføringene gikk for seg: «Dagen før sendte Miguel Rodriguez beskjed til banken om at de måtte ha klar 500 millioner i titusensedler. Så skrev han ut sjekker til Eduardo Gutierrez og Jesus Zapata som gikk til banken og tok ut pengene. Siden, på kontoret til Miguel Rodriguez, pakket man pengene i esker som man pakket inn i gavepapir. Derfra ble pengene fraktet ut på gårdene til Helmer Herrera (et annet medlem av kartellet) i Jamundí, i nærheten av Cali, hvorfra det ble sendt med småfly til Bogotá. Der ble det overlevert presidentkampanjen til Samper.»

Like etter siste valgomgang, der president Samper vant, ble det offentliggjort hemmelige opptak av telefonsamtaler mellom de to sjefene for Cali-kartellet og kartellets “presseansvarlige”, Albert Giraldo, der de diskuterer finansieringen av presidentkampanjen. Disse opptakene satte i gang det som skulle bli kalt Proceso 8000 (etter nummeret på et bilag som beviser at kartellet støttet kampanjen økonomisk), og det endte opp med å bli en stor skandale og en belastning for Colombia internasjonalt. Ernesto Sampers kampanjeansvarlige, Fernando Botero, som ble forsvarsminister i Sampers regjering, innrømmet i 2006 å ha mottatt midler fra kartellet. Botero fikk fengselsstraff, mens president Samper satt perioden ut siden det aldri ble bevist at han hadde visst om tilskuddet fra kartellet. Botero hevdet imidlertid i forhørene at presidenten hadde visst, og biskopen i Bogotá sammenlignet det å ikke kjenne til slik pengestøtte til ens egen kampanje, med å «få en elefant inn i huset ditt og ikke legge merke til det».

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>