Skog tilsvarende 57 000 fotballbaner hugget for å produsere kokain i Colombia i fjor

Arealet med kokamarker har falt i Colombia de senere årene, men fra 2013 til 2014 steg ifølge en rapport fra UNODC arealet med 42% fra 480 000 mål til 690 000 mål. Dette er en økning på 210 kvadratkilometer.

Eller: 30 000 fotballbaner.

Dette er da veksten i dyrket areal, og inkluderer ikke nye kokamarker anlagt som følge av at gamle forlates. Kokamarker har en levetid på 2-4 år, både på grunn av myndighetenes stadige jakt på dem, og på grunn av de store mengdene kunstgjødsel, ugressmiddel og innsektsmiddel som brukes til disse avlingene. Arealet som tilsvarer erstattede kokamarker utgjør dermed minst 120 kvadratkilometer, i tillegg til veksten på 210.

Og videre er totalt antall kvadratkilometer skog hogget på grunn av disse kokamarkene langt høyere enn arealet av kokamarkene. Det anslås at for hvert mål koka som plantes, hogges ytterligere 2 mål for å gi plass for veier, hus til kokabønder og –plukkere, beitemarker, planting av andre avlinger for å brødfø arbeiderne etc.

Hvis dette forholdstallet legges til grunn, skulle nærmere 1000 kvadratkilometer skog være hogget som følge av kokaekspansjonen i Colombia i 2014. Det er imidlertid grunn til å tro at dette tallet er lavere. UNODC informerer i rapporten om at 84% av kokamarkene som ble identifisert i 2014 lå mindre enn 1 kilometer fra kokamarkene som var kartlagt i 2013. Det betyr at det i stor grad dreier seg om de samme samfunnene med kokabønder som har ekspandert i sine nærområder.

Men man kan nok trygt fastslå at det minst er snakk om total kokadrevet hogst på 400 kvadratkilometer.

Eller altså: 57 000 fotballbaner.

Se vår multimediareportasje om kokain og avskoging her

Et åpent spørsmål er hvor store mørketall som skjuler seg bak statistikken fra UNODC. Kokabuskene som har blitt utviklet ved naturlig seleksjon i Colombia over de siste årene gir langt større og hyppigere avlinger enn tidligere generasjoner. Dette har igjen den konsekvensen av den gjennomsnittlige størrelsen på en kokamark er redusert og i mange tilfeller er så små at de kan skjules under trekronene i jungelen.

Årsakene til veksten antas til dels å være at Colombias program for manuell kokarydding, der brigader med ungdommer i regi av myndighetene arbeider med å fysisk rykke opp kokaplantene fra jorden, er redusert de senere årene. Årsaken er at arbeidet er svært farlig, blant annet på grunn av landminene som de kokainfinansierte gruppene installerer for å beskytte sine avlinger og laboratorier.

Artikkelen fortsetter under videoen…

Se intervju med Jorge som ble offer for en landmine under manuell kokarydding i 2008:

I forbindelse med en forestående fredsavtale med FARC-geriljaen, forventes det at det vil tilbys hjelpeprogrammer for å bistå kokabønder til å begynne med legale vekster. 65 000 familier driver med kokadyrking i dag, og de fleste av disse er underlagt FARC. Det antas derfor at mange bønder kan ha startet opp med kokadyrking i det siste for å komme inn i et slikt hjelpeprogram.

Videre har Colombia de siste tiårene sprøytet kokamarker fra fly med ugressmiddelet glyfosat. På grunn av protester fra nabolandene (dette middelet er ansett å være miljøskadelig) gikk Colombia for noen år siden vekk fra denne sprøytingen i et ti kilometers belte langs grensene mot Ecuador og Venezuela.  Anleggelse av nye kokamarker har de siste årene i stor grad funnet sted i dette grensebeltet, samt i nasjonalparker og reservater for urbefolkningen der slik sprøyting også er forbudt.

I år vedtok Colombia å innstille sprøyting med glyfosat i hele landet med umiddelbar virkning. Colombias justisminister, Yesid Reyes, uttalte i den forbindelse at det ikke er noe stort tap, da denne sprøytingen aldri hadde gitt noe tilfredsstillende resultat. På 12 år har sprøytingen resultert i en total nedgang på kun 120 kvadratkilometer.

En indikasjon på hva løsningen er, finner en i de fylkene som har opplevd kraftig vekst i kokadyrkingen det siste tiåret: Cauca, Caqueta, Nariño, Putumayo  og Norte de Santander. Alle er perifere, uveisomme regioner der staten har minimal tilstedeværelse.

Alternativ  utvikling er også av stor betydning. Kokabøndene tjener i utgangspunktet svært lite på kokadyrkingen, de får ca 1 USD per kilo kokablader, mens prisen på et kilo kokain var på 2 269 USD i Colombia i 2014. Men kokainkartellene og geriljaen har mulighet til å yte kreditter, de henter kokabladene (eller kokapastaen) på gårdene, og de holder prisene konstant til bøndene gjennom hele året. På alle disse områdene er bøndene overlatt til seg selv hvis de prøver å dyrke legale vekster. Både finansiell og logistisk assistanse er derfor nødvendig hvis en skal lykkes med å få kokabøndene til å gå vekk fra kokadyrking for godt.

 

Se Leonardo Correa, ansvarlig for denne UNODC-rapporten, forklare hvordan kokadyrking og kokainproduksjon bidrar til avskoging og miljøforurensning i Colombia i denne videoen vi tok opp 2011.

Pin It

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>