Narcos – episode 2

I episode 2 er historien om det som skulle bli starten på det paramilitære skrekkregimet som skulle terrorisere Colombia på 90- og 00-tallet og drive millioner av mennesker på flukt: MAS (Muerte A Secuestradores – Død over kidnappere).

Vi blir introdusert for geriljaorganisasjonen M-19 som i sin søken etter inntekter til sitt revolusjonære virke beslutter å kidnappe søsteren til Ochoa-brødrene i Medellin-kartellet.

Her er det på sin plass med litt historisk bakgrunn: Colombia ble på 50-tallet herjet av en blodig borgerkrig mellom de to partiene som hadde dominert landet siden uavhengigheten tidlig på 1800-tallet: Det liberale partiet og Det konservative partiet. I 1957 kom de to til en slags fredsavtale som skulle få navnet Frente nacional, nasjonal front. Den gikk i korte trekk ut på at begge parter la ned våpnene og ble enige om å dele på makten fremover. I praksis betød det at de to partiene skulle skifte på å inneha presidentvervet i perioden 1958 til 1974.

Dette førte riktignok til en slutt på krigshandlingene, men det hadde den ikke betydelige ulempen at andre politiske bevegelser i landet ble ekskludert fra makten. Og i et korrupt land som Colombia betød det ikke bare eksklusjon fra politisk makt, men også andre former for sosial og økonomisk makt. Statlige tilskudd, prosjekter, støtte og oppdrag gikk til medlemmer i disse to partiene og deres familier og allierte.

Dette blir ansett som en vesentlig del av forklaringen for hvorfor kokainbransjen skulle lykkes så godt i Colombia, og i Medellin spesielt: en generasjon velutdannede, urbane og unge mennesker fant veiene til økonomisk velstand stengt utover på 60-tallet. Og fant derfor en utvei i narkotikaindustrien.

Frente Nacional-kompromisset hadde gått ut på at denne alterneringen på presidentvervet skulle fortsette frem til 1974, men det ble fremdeles holdt presidentvalg i denne perioden. Kandidatene kom imidlertid fra det partiet som sto for tur, eller dets allierte eller tilknyttede politiske bevegelser. En av disse bevegelsene var ANAPO med kandidaten Gustavo Rojas Pinilla. Dette var generalen som hadde tatt makten ved statskupp i Colombia i 1953 og blitt avsatt av Nasjonal front i 1957, Colombias eneste diktator i det 20. århundre. Mange mener han egentlig vant valget i 1970,  men vinneren ble erklært å være det konservative partiets offisielle kandidat, Misael Pastrana. Det antatte valgfusket førte til massive protester, og noen av Rojas Pinillas tilhengere etablerte en geriljagruppe for å omstyrte det politiske systsmet. Gruppen tok sitt navn etter valgdatoen 19. april. Movimiento 19, M-19.

M-19 skulle bli en urban, middelklassepreget gerilja, i motsetning til for eksempel FARC og ELN som opererte på landsbygda og rekrutterte fattige ungdommer fra landets mange småbruk.

Som episode 1 viste, begynte kokainproduksjonen i Colombia ved at produsentene tok inn råvarene (kokapasta) fra Peru og videreforedlet det i laboratorier i nærheten av Medellin og Cali. Rundt 1980 begynte imidlertid Escobar å etablere egne kokamarker i Colombia, Putumayo-fylket på grensen mot Ecuador. Dette avsidesliggende fylket var imidlertid kontrollert av FARC-geriljaen, og de ante nå muligheten til å få sin del av fortjenesten i denne nye, lukrative bransjen. Utover på 80-tallet begynte de å skattlegge Medellin-kartellet for de anlagte kokamarkene, for laboratorier, landingsbaner og veier. Dette var begynnelsen på krigen som skulle komme mellom Medellin-kartellet og FARC, og det var begynnelsen på den eksplosive veksten FARC skulle oppleve ettersom de fikk hånd om stadig større deler av kokainmarkedet utover på 80- og 90-tallet.

Men M-19 var enda tidligere ute. I november 1981  kidnappet de en av Medellin-kartellets ledere, Carlos Lehder, som klarte å unnslippe med et skuddsår i foten. Og samme måned kidnappet de altså Martha Ochoa.

Grunnen til at M-19 så denne muligheten før de andre geriljagruppene, var nok deres urbane karakter. Medlemmene var mer bereist og hadde en bedre forståelse for potensialet i den inntektskilden kartellene hadde begynt å tappe av.

I desember de samme året innkalte så Pablo Escobar medlemmene av Medellin-kartellet til et krisemøte på sin hacienda Nápoles i nærheten av Medellin. Hele 233 kartellmedlemmer deltok på møtet.

Utfallet ble som episode 2 vider dannelsen av Muerte a secuestradores, MAS (Død over kidnappere), en selvforsvarsgruppe som skulle gå til krig mot M-19 for å få dem til å levere Martha Ochoa tilbake og dertil tvinge dem i kne for godt.

Colombia kjente selvforsvarsgrupper fra borgerkrigen La Violencia på 50-tallet. Noen av disse hadde siden utviklet seg til geriljagrupper på 60-tallet. Men MAS skulle vært starten på et nytt fenomen i Colombia; helprofesjonelle, kokainfinansierte paramilitære dødsskvadroner.

Den historien kommer nok Narcos inn på i de kommende episodene. Resultatet av dannelsen av MAS var som espisoden viser, systematisk kidnapping av dusinvis M-19 medlemmer som ble torturert til døde.

Men det serien – som vi nok forventet – ikke viser, er at MAS også kidnappet familiemedlemmer av M-19 medlemmene. Disse ble torturert til døde på åpen telefonlinje til sine pårørende.

Narkobransjen hadde med dette funnet en av sine viktigste verktøy, som karteller og narkotrafikanter har videreutviklet frem til våre dager: en ekstrem grusomhet for å skremme motstandere – og for å skremme sine egne fra tanken på forræderi. Og denne grusomheten skulle i årene som kom i Colombia i stadig større grad bli rettet mot uskyldige familiemedlemmer.

Men hvordan fant så MAS sine ofre? Hvordan kunne de vite hvem som var medlemmer i M-19?

Den andre fundamentale mekanismen i narkobransjen som MAS skulle sette i system, var korrupsjon av offentlige funksjonærer for å få tilgang til informasjon om sine ofre. MAS betalte 80 millioner pesos (den gang rundt 200 000 USD) til ordensmakten for å få ut informasjon om mistenkte M-19 medlemmer. I våre dager anslås det at kokainkartellene i Colombia kjøper offentlige data, i form av bestikkelser, for 600 millioner kroner.

Myndighetene var uansett ikke vanskelig å be så lenge det gjaldt en gruppe som ønsket å bekjempe statens fiender. Dette samarbeidet skulle utvikles utover de neste tiårene og er grunnen til betegnelsen paramilitære grupper.

Disse skulle utvikle seg til et monster som skulle terrorisere Colombia på det frykteligste i tiårene som kom, og ikke minst skulle monsteret vende seg mot sin skaper, Pablo Escobar og Medellin-kartellet.

Vi kommer nok tilbake til den historien i kommende Narcos-episoder!

Se vår omtale av episode 1 her.

 

Pin It

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>